Tone Wilhelmsen Trøen spør om DNS-blokkering av spillsider virker

Spørsmålet til statsråden

Spørsmålet har to deler. Først vil Trøen vite om statsråden mener at innføringen av DNS-blokkering har hatt den tilsiktede effekten. Deretter spør hun hvordan statsråden vil sikre at Lotteritilsynet har nødvendige verktøy for å kontrollere etterlevelsen og måle effekten av blokkeringene.

I begrunnelsen viser hun til Stortingets behandling av tiltaket. Den gangen advarte Høyre om at det ville være enkelt å omgå. Partiet stilte også spørsmål ved hvor effektivt det ville være for å begrense tilgangen til ulovlige pengespill.

Trøen kaller DNS-blokkering et inngripende virkemiddel. Når Stortinget har vedtatt det, mener hun at det må være mulig å kontrollere at blokkeringene gjennomføres, og å dokumentere om de virker etter hensikten. Hun ber derfor om regjeringens vurdering av resultatene så langt, og om hvilke tiltak som skal sikre kontroll og evaluering av ordningen. Svaret er ennå ikke tilgjengelig på Stortingets sider.

Undersøkelsen fra NRK

Begrunnelsen bygger på en undersøkelse NRK har gjort av trafikken til nettkasinoer som er omfattet av DNS-blokkering. Ifølge spørsmålet ble 48 nettsteder blokkert i mars 2025. Disse hadde om lag 30 prosent flere estimerte besøk fra Norge i de 17 månedene etter blokkeringen. Sammenlignet var det tilsvarende periode før.

Tallene er estimater. Lotteritilsynet har ifølge NRK stilt spørsmål ved om de egner seg til å måle effekten av tiltaket. Likevel har tilsynet opplyst at det ikke har andre verktøy eller metoder for å måle effekten. Hvorfor besøkene økte, forklarer ikke spørsmålet.

Lovhjemmelen for blokkering

Hjemmelen kom med endringer i pengespilloven som Stortinget vedtok 19. mars 2024. Saken var lagt fram som Prop. 6 L (2023-2024), og familie- og kulturkomiteen avga innstillingen Innst. 212 L 5. mars 2024. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Den nye § 32 a gir Lotteritilsynet adgang til å pålegge internettilbydere DNS-blokkering. Vilkåret er at nettstedet tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter § 4. Pålegget kan også fastsette innholdet i og formen på landingssiden som internettilbyderne driver.

Lovteksten setter en grense. Et pålegg kan bare gis når hensynene som taler for det, veier tyngre enn ulempene. Tilsynet skal avveie interessene som taler for blokkering mot interessene til internettilbyderne og nettstedets innehaver, hensynet til informasjons- og ytringsfriheten og andre berørte interesser. Faller grunnlaget bort, skal tilsynet oppheve pålegget hvis innehaveren krever det. I tillegg kan tilsynet bruke tvangsmulkt etter § 33 for å sikre at et pålegg følges.

Betydning for spillere

Stortingsspørsmålet endrer ingen regler. Det er et spørsmål om evaluering, og svaret fra statsråden avgjør hva som eventuelt følger. Etter lovteksten rettes pålegget mot internettilbyderne og nettstedet, ikke mot spilleren.

For en spiller er det en praktisk følge at en operatør kan bytte adresse når den gamle slutter å virke. Et nytt eller nummerert domene er vanlig i dette markedet og sier i seg selv ikke at noe er galt med operatøren.

Adressen kan likevel endres igjen, og kopisider dukker opp rundt slike domener. Etter en blokkering bør en spiller derfor bare logge inn på en adresse som operatøren selv har publisert i egne kanaler. Hva som ligger bak lisensen og hvor et casino kan klages inn til, står i gjennomgangene på siden Trygge norske casino.

Spillere som merker at spillingen går ut over dem, finner verktøy og hjelp på siden Ansvarlig spill.