Forslag om å regulere lootbokser som pengespill er sendt på høring

Forslaget er en utredning, ikke en lov. Det kommer kort tid etter at EU la fram KIDS Act, et regelverk som også kan gi spillutgivere nye krav om sikkerhet, personvern, foreldrekontroll og kommersielle mekanismer rettet mot barn.

Bakgrunnen for forslaget

Utredningen er laget av Lotteritilsynet på oppdrag fra departementet, i samarbeid med Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Bakgrunnen er to anmodningsvedtak fra Stortinget, der regjeringen ble bedt om å vurdere et forbud mot lootbokser og en regulering av virtuell valuta og såkalt skins gambling.

Med lootbokser mener rapporten gjenstander i dataspill som spilleren betaler for med ekte penger, direkte eller gjennom virtuell valuta, uten å vite på forhånd hva pakken gir. Det er uvissheten før kjøpet som gir mekanismen likhetstrekk med pengespill.

Saken har tatt tid. Barnevakten deltok allerede i 2016 i en gruppe som konkluderte med at praksisen var bekymringsverdig. 9. januar 2025 deltok organisasjonen på en høring i familie- og kulturkomiteen. Et år senere overleverte den, sammen med tolv andre organisasjoner, et felles opprop mot lootbokser til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og barne- og familieminister Lene Vågslid.

Jaffery begrunner forslaget med at enkelte mekanismer i dataspill er farlig like pengespill, og at det er en sammenheng mellom kjøp av dem og forekomst av spilleproblemer. «Derfor vil Arbeiderparti-regjeringen regulere lootbokser bedre», sier hun. Vågslid sier at mekanismer som oppmuntrer barn til å betale for ukjente premier, ikke har noen plass i dataspill rettet mot barn.

Smutthullet og de tre modellene

Slik pengespilloven står før forslaget, er det ikke nok at en lootboks koster ekte penger og gir et tilfeldig utfall. Pengespilloven krever at gevinsten har økonomisk verdi. Et virtuelt fotballkort eller et kosmetisk skin som ikke offisielt kan selges videre utenfor spillet, regnes derfor ikke som pengespill i Norge. Det er dette smutthullet utredningen vil tette, og den legger fram tre modeller.

1. Dagens pengespilldefinisjon i pengespilloven § 2 beholdes, med et nytt ledd som særskilt regulerer pengespill-lignende elementer i eller i tilknytning til dataspill.
2. Kravet om at premien må ha økonomisk verdi tas ut av den alminnelige definisjonen, slik at loven omfatter alle spill der deltakeren yter en innsats for å kunne vinne en premie.
3. Kravet om økonomisk verdi beholdes, men det presiseres at premier i dataspill kan ha økonomisk verdi selv om de ikke kan omsettes utenfor spillet.

Lotteritilsynet anbefaler den første eller den andre modellen og fraråder den tredje, fordi den vil la for mange mekanismer slippe unna. Blir mekanismene definert som pengespill, er resultatet i praksis et forbud. Norsk lov åpner ikke for å gi lisens eller tillatelse til slike mekanismer i dataspill.

Forbudet rammer mekanismen, ikke spillet. Belønninger som låses opp gjennom vanlig spilling, og kjøp der spilleren ser nøyaktig hva pengene gir, rammes ikke. Utredningen viser til Belgia, som i 2018 slo fast at lootbokser i blant annet Overwatch og CS:GO brøt landets pengespillov.

Der har Electronic Arts fjernet muligheten til å kjøpe spillvaluta med ekte penger i EA Sports FC. I Counter-Strike 2 lar Valve spillere i enkelte markeder se innholdet i kassen før de betaler. En gjennomgang av Leon Y. Xiao fra 2023 fant likevel at 82 prosent av de 100 mest innbringende mobilspillene i Belgia i 2022 fortsatt tilbød betalte lootbokser.

Tallene fra ungdomsundersøkelsen

Tilsynene begrunner tempoet med tall fra Ungdomsundersøkelsen om penge- og dataspillproblemer i Norge 2025, utført av Spillforsk for Lotteritilsynet.

Rapporten understreker at forskningen ikke kan slå fast en direkte årsakssammenheng. Det kan være at personer med en tendens til risikoatferd også oftere kjøper lootbokser. Tilsynene mener likevel at sammenhengen er så konsistent og urovekkende at tiltak er nødvendig.

Forbrukertilsynet går lengst. Lootbokser spiller på mekanismer barn er særlig sårbare mot. Derfor mener tilsynet at betalbare lootbokser alltid er urimelige i spill som kan spilles av barn. Bare et forbud vil etter tilsynets syn ha tilstrekkelig effekt.

Håndheving og markedsføring

Vedtas endringene, kan Lotteritilsynet bruke pengespillovens håndhevingsverktøy mot brudd: pålegg om retting og stans, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og DNS-blokkering etter pengespilloven § 32a. Det er den samme verktøykassen tilsynet bruker mot nettcasinoer uten norsk tillatelse, og grunnen til at norske casinoer på nett med jevne mellomrom dukker opp under en ny adresse.

All markedsføring av slike mekanismer blir også forbudt. Det vil ramme norske influensere, strømmere og innholdsskapere på YouTube og Twitch som åpner pakker på video eller reklamerer for gamblingsider.

Tilsynet har allerede trappet opp innsatsen mot tredjeparts gambling knyttet til spill. I 2025 og 2026 har Lotteritilsynet vedtatt DNS-blokkering av over 200 nettsider, hvorav 30 tilbød skinbetting via Steam, i tillegg til nettsteder som brukte Robux fra Roblox som innsats. I 2026 sendte tilsynet et formelt varselbrev til Roblox.

«Pengespill har 18 års grense i Norge og det er ulovlig å tilby skinsbetting og Robuxbetting i Norge», skrev tilsynet. Det la til at det ser svært alvorlig på at pengespill tilbys via en av de største spillplattformene for barn og unge i landet.

Hva forslaget betyr for spillere i Norge

Utredningen handler om dataspill. Det nye i forslaget er hvilke mekanismer loven regner som pengespill, ikke hvordan pengespill uten norsk tillatelse håndheves. Verktøyene er de samme som brukes mot utenlandske casinosider, og en blokkert adresse betyr fortsatt at adressen er stoppet, ikke selskapet bak den. Hvilken myndighet som har gitt et casino lisens, og hva den beskytter, står i guiden til trygge norske casino.

Aldersgrensen på 18 år gjelder alle pengespill om penger i Norge, uansett hvem som tilbyr dem, og det er den grensen tilsynet viser til i brevet til Roblox. Hvilke verktøy en spiller selv kan sette i kontoen, og hvor det finnes hjelp, står på siden Ansvarlig spill.

Høringsfristen er oppgitt ulikt: ITavisen skriver 12. januar 2027, mens Barnevakten skriver 27. januar. Etter fristen skal departementet ta stilling til om og hvordan regelverket endres, og en lovendring må behandles politisk før den gjelder.